Jeg ser stadig oftere trender som oppfordrer oss til å fokusere kun på oss selv – på vår egen komfort, våre behov og ønsker. Å være «selvisk» blir ofte fremstilt som veien til frihet og lykke. Men sannheten er en annen: livet handler ikke bare om å tilfredsstille egne lyster. Den dypeste meningen og gleden finner vi når vi lærer å elske hverdagen, ta vare på andre og være takknemlige for det vi har.
Hverdagen, rutinen, de gjentakende oppgavene – det er ikke hindringer, men gaver. Rutinen gir oss trygghet, røtter og rytme. Det er nettopp innenfor disse rammene vi kan vokse, lære og modnes. Takknemlighet for hverdagen åpner hjertet – plutselig oppdager vi at det som virket vanlig, egentlig er dyrebart. At det som gjentar seg, faktisk bygger oss og leder oss videre.
Det handler ikke om å gi opp drømmer eller nye opplevelser – de er viktige. Men hvis vi ikke lærer å elske vår egen hverdag, vil verken reiser eller suksess gi oss ekte tilfredshet. For lykken er ikke et mål ved enden av veien – lykken er måten vi går den på, dag for dag.
Derfor, i stedet for å flykte fra rutinen, la oss prøve å omfavne den – med takknemlighet, ro og tillit. Nettopp der, i rytmen av våre vanlige dager, skjuler det seg den største lykken.
Jeg vet hvor lett det er å miste seg selv i rutinen og falle i fellen med klaging – over mangel på tid, plikter eller tretthet. Jeg har kjent på det selv mange ganger. Men jeg har oppdaget at det er i de daglige valgene den virkelige styrken ligger. Siden jeg begynte å ta vare på min egen disiplin igjen – sunn mat, trening, læring i stedet for tankeløs scrolling eller Netflix – føler jeg at jeg får tilbake energi og livsglede. I stedet for å fokusere på det jeg mangler, legger jeg merke til alt jeg allerede har. Det gjør at jeg vokser igjen og kan smile til hverdagen. Og vet du hva? Den følelsen er mye vakrere enn noen midlertidig fornøyelse.
