Høsten kommer raskere i Norge enn i Polen. Med slutten av ferien og starten på skoleåret merker man straks kjøligere luft og et annet lys. Derfor setter jeg ekstra stor pris på hver solstråle – jeg går turer og samler på disse øyeblikkene før den lange vinteren kommer, når dagene blir grå og korte.
Begynnelsen av høsten vekker alltid minner fra Polen. Jeg ser for meg barndommen og skolen – øyeblikkene da jeg pakket inn bøker og kladdebøker for de første skoledagene. Jeg sier fortsatt til datteren min at skoletiden er en vakker tid man en dag vil savne. Til og med under studietiden, som voksen, kunne jeg for en stund kjenne de samme følelsene igjen – og føle meg litt yngre.
Jeg elsker også høstens farger og dufter. Det er tiden da jeg igjen får lyst til å lage mat og bake – snart vil hjemmet fylles med duften av kanel. ☺️ Jeg lurer på om dere også har slike assosiasjoner til høsten?
Denne tiden, når sommeren tar slutt, markerer for meg også slutten på mammapermisjonen. Jeg kjenner på stresset med å gå tilbake til jobb. I Norge er mammapermisjonen ganske kort – på den ene siden er jeg glad for at mødre raskt kan komme tilbake til sin rytme og møte mennesker, men på den andre siden blir savnet etter den lille stort. Vi mødre ønsker ofte å ta på oss alt ansvar og ha full kontroll. Nå øver jeg meg på å gi litt slipp – å stole på at alt vil gå bra, selv om jeg for en stund slipper taket. 💛
