Høsten er en årstid som på en naturlig måte innbyr til refleksjon. Dagene blir kortere, verden blir stillere, og bladene minner oss om at alt har sin tid. Det er nettopp da man tydeligst ser at modenhet ikke kommer plutselig – den vokser frem langsomt, som årstidene som skifter.
Modenhet handler ikke om antall lys på bursdagskaken, men om øyeblikket når vi begynner å forstå hva som virkelig betyr noe. Ro i stedet for hastverk. Trygghet i stedet for usikkerhet. Noen få ekte relasjoner i stedet for mange overfladiske.
Om høsten, når verden kler seg i gull, rødt og fiolett fra lyngen, kjenner jeg enda sterkere at det er de enkle øyeblikkene som har størst verdi. Å sitte i solen, pakke seg inn i en ullgenser, holde en kopp kaffe i hendene og bare være – det er en luksus som ikke kan sammenlignes med noe annet.
I slike stunder vender jeg tankene tilbake til Mummitrollet – historier som, selv om de er skrevet for barn, rommer en dyp visdom om voksenlivet. Tove Jansson kunne med enkle ord beskrive følelser vi alle deler.
Snusmumrikken sa: «Man må ha noe eget, noe man elsker, ellers er man fattig.» Og det stemmer – modenhet er kunsten å velge det som virkelig er vårt, det som gir forankring og balanse. For meg er det hjemmet, de nærmeste, stillheten og naturen.
Lille My la til: «Det er ikke verdt å ha for mange ting, for da må man passe på dem.» Som om hun allerede kjente svaret på spørsmålene vår tid stiller. Jo mindre kaos, jo mer rom – både i huset og i hjertet.
Høsten er også en tid for tilbakevendinger. Til seg selv, til egne tanker, til de man er glad i. Jeg husker da jeg flyttet til Norge for mange år siden. Naturen der – havet, fjellene, skogene og de lange, hvite vintrene – minnet meg om Mummidalen. Det kunne være tungt, lyset og varmen manglet, og jeg kunne ikke, som Mummitrollet, bare sove gjennom vinteren. Men jeg forsto noe viktig: selv de vanskelige årstidene har sin skjønnhet, hvis vi lærer oss å ta dem imot.
For høsten og modenheten lærer oss det samme – aksept. Vi kan ikke endre alt, men vi kan endre måten vi ser på det. Vi kan elske roen, finne glede i de små tingene og gi oss selv plass til å puste.
Tak naprawdę to właśnie jest szczęście. Jak napisała Tove Jansson w Det er egentlig dette som er lykke. Som Tove Jansson skrev i Mummidalen i november::
«Det var sent på året, bladene hadde falt, og regnet silte. Men i hjertet var det ro, for alt var som det skulle være.»
Kanskje er det nettopp dette voksenlivet handler om – å finne denne roen. 🍂✨
